Debrief Norway Cup 2017 fra jenter 13 og 14

Av Reidar André Skarbøvik

Debrief Norway Cup 2017

Våknet på Scandic Holmenkollen lørdag 5.august med en litt uvirkelig følelse, hadde alt bare vært en drøm? Ser meg rundt og får øye på en sølvmedalje og bronsemedalje på nattbordet og innser at det ikke er en drøm, men veldig sant at J14 tok bronse og J13 tok sølv i Norway cup 2017!

Etter frokost setter vi kursen hjem mot Ålesund, jeg kjenner en slags merkelig følelse der jeg sitter bak rattet og kjører. Det er svært lenge siden jeg har følt noe lignende og skjønner ikke hva det kan være... det sitter på en måte i magen, kan det være en opphopning av adrenalin? det kan vel ikke være mer adrenalin igjen nå, vel? Det er egentlig ikke ubehagelig, men samtidig vanskelig å sette ord på... vi krysser Mjøsbrua og det går det kalt nedover ryggen på meg; "er jeg nyforelska???" Ser bort på passasjersetet og tenker at det er best å ikke innlede en diskusjon rundt dette nå og fortsetter å tenke... ved Biri går det opp for meg at jeg ikke er nyforelska, men stappfull av en herlig følelse, følelsen av gode opplevelser og følelsen av lyst og sult på flere gode opplevelser!!

Håper foreldre, supportere, alle Blindheimspillerne og spesielt de fantastiske jentene i 2003 og 2004 årgangen også har denne følelsen. Håper uka på Norway Cup har gitt en vitamininnsprøytning og motivasjon til å trene mer og at de som kanskje har "telt litt på knottene" i det siste har forstått at hver enkelt er en veldig, veldig viktig del av et lag, at ikke alle kan være lagets beste spiller, men at den viktigste spilleren på ethvert fotballag er den som møter motivert på trening og gjør sitt aller beste hver eneste gang!

Etter to år som tilskuer, og langsiktige forberedelser, skulle jeg endelig være med på Norway Cup selv. Gledet meg som en unge! Stor takk til støtteapparat (Annki, Unni, Lisbeth, Helen, Elin & Jan Even), trenerteam (Thomas, Rune Johan), keepertrener (Terje), alle supporterne og resten av Blindheim IL. Norway Cup uka var helt fantastisk og er noe jeg vil huske lenge! Håper jentene skjønner hvor heldige og dyktige de er. Det er ikke mange som får oppleve det de fikk oppleve denne uka i Oslo.

J13 tapte sin første kamp mot "Koffa2", men gjorde rent bord til finalen etter dette. Kanskje var dette tapet nødvendig for å få rett fokus? Det førte også til at vi unngikk Shanghailaget før finalen og fikk møte Herd i 1/8-finalen. Et lag med fine jenter og gode venninner av jentene på Blindheim, men som vi har tapt og tapt mot, senest to ganger i Stordalscup i juni i år, til tross for jevne kamper. For en thriller dette ble og følelsene som ble utløst er helt ubeskrivelige! Var dette den kampen som trakk flest tilskuere på Ekeberg i år? Fikk i alle fall følelsen av det. Det sto tjukt med folk rundt bana. Vi tok raskt ledelsen 1-0, så 1-1, 2-1 og 3-1 til oss, før Herd snudde til 3-4. Ser at Josefine signaliserer noe, jeg roper «spill videre». Etter en liten stund sier Thomas rolig og balansert «Josefine må ut, drakta er helt rød». «OK? Ja, ok…». Ut med Josefine for å stoppe neseblodet og vaske drakt. Rart at dommeren ikke så dette og krevde bytte, men det «kokte» vel såpass på bana at han heller ikke fikk med seg alt? Før kampen benyttet jeg et relativt kjent sitat fra Churchill som ender med «we shall never surrender!» og jentene overga seg heller aldri! Utligning til 4-4 før full tid og 2x5 minutter ekstraomganger med første målet vinner. Ingen vant og dermed straffekonkurranse. Jeg tror jeg fikk "blackout", synes jeg hører Rune nevne hvem som skal ta straffe. Samtidig ser hverken Thomas, Rune eller jeg at keeper Maria skjelver som et aspeløv og at keepertrener, motivator og humørspreder Terje Kroken står der og roper henne til seg og sier rolig; "Maria, ikke hør på Reidar og Rune. Hør på meg." Før han gir henne noen råd og roer ned situasjonen. Maria redder den første og går på nytt til Terje som fortsetter rolig med tipsene sine. Spurte han hva han sa, men det er visst en yrkeshemmelighet. Guro scorer, Maria redder på nytt, Karoline scorer, Herd i stanga og ut, før Herd redder to fra oss og det står likt, men vi har en straffe igjen. Min egen datter, Thea, som aldri har tatt straffe i en kamp før tørker tårene og går frem til ballen. Jeg står vel og skjelver selv. Ballen fyker opp i vinkelen og sekunder etterpå har jeg Thea i armene mine med hele laget og resten av Blindheimgjengen jublende rundt oss. Ubetalelig og verdt absolutt alle timene med trening i snø, slaps, regn og litt sol gjennom 7 år!!

Kvartfinalen mot Høybråten/Stovner var tett og tøff, men jobben ble gjort og i semifinalen mot Abildsø ble jeg rett og slett imponert. Abildsø, et godt lag som vant Hamar talent cup i fjor høst, ble slått fortjent 3-0 av et bedre lag fra Blindheim IL stod det å lese i en artikkel i Nordstrands blad. Ingen «fake news», der altså!

J14 laget gjorde nesten rent bord i gruppespillet og ble gruppevinnere. Træff la seg bakpå og klarte uavgjort, men laget tapte ikke før i semifinalen mot Brumunddal! Flere ganger viste jentene karakter og snudde motgang til medgang på veldig kort tid ved å fortsette å jobbe og aldri gi opp. Spillet de viste på banen i kampene var rett og slett imponerende!

Vi trenerne måtte dele oss noen ganger på grunn av samtidige kamper og jeg fikk dessverre ikke overvære kampene mot Haugar og FK Sykkylven, og den vanvittige spenningen med straffekonk. Kanskje like greit, det er litt av en påkjenning... Jentene, som mistet seieren i Stordalscup på straffekonkurranse gjorde jobben og sendte FK Sykkylven ut av cupen til enorm glede og lettelse. Kanskje var denne erfaringen utslagsgivende? I semifinalen virket batteriet flatt og det ble tap og bronsefinale på fredagen.

Tenker litt på hva vi kunne gjort bedre mht. restitusjonen mellom kvart og semifinalen. Det var relativt kort tid mellom kampene. Jentene fikk næring (den alltids suverene havregrøten) og slappet av, men straffekonkurransen mot FK Sykkylven var nok en veldig utladning og stemningen høy. J13 hadde litt lengre tid og flere spillere falt i søvn til rolig terapeutisk musikk og nullstilt seg. Alt ligger i detaljene og var denne søvnen og nullstillingen utslagsgivende? Skulle vi krevd roligere musikk og tvunget J14 til å sove? Hadde det i det hele tatt vært mulig? Det får vi aldri vite...

Tror ingen i trenerteamet hadde tenkt at vi skulle få et slikt scenario med finale og bronsefinale på forhånd. Jeg bruker å være godt forberedt, men ble tatt på senga da Jan Even ringte og sa at vi som finale-lag måtte sende inn informasjon om lag, klubb og alle spillere minst tre timer før finalen, eller var det kl.2300 torsdagen? Det ble en hektisk torsdag kveld og ikke mange timene søvn natt til fredag. Det sosiale er viktig på slike turneringer og å bo på skole er helt klart å foretrekke fremfor hotell. Søvnkontoen var nok derfor kraftig "overtrukket" fra natta før og tidligere netter med gode historier fra Terje om kjoler i flaggstenger og artige sprell fra gamle lokale helter. I tillegg måtte vi finne en løsning på hvordan vi kunne være to steder samtidig. Rune, Thomas og jeg har jo døtre på J13 og ville naturlig nok være med på finalen kl.0900 og J14 skulle spille bronsefinale på andre enden av Ekeberg kl.1000. Takk til Berit som tok seg av oppvarming og starten på kampen før vi rakk å bli ferdig med premieutdeling og forlytte oss. Det tok noen minutter før jeg fikk igjen pusten etter den langspurten og er sikker på at ingen trenere har flyttet seg så raskt mellom to baner på Ekeberg i hele Norway Cups historie!

Det endte altså med sølv til J13, eller moralsk gull som bronsevinnerne fra Abildsø gratulerte oss med. Jentene hadde ikke sjanse mot de håndplukkede halvprofesjonelle spillerne fra Kina, men som eneste lag klarte de å slå hull på den kinesiske mur og scoret et mål på de. Mye positivt fra tv-kommentatorene og jeg er sikker på at hadde vi møtt et "normalt" lag hadde vi vunnet! Ganske uvant å ha et kamera i fleisen hele kampen, og stusset litt da det tikket inn en tekstmelding fra en kompis om at TV2 brukte Jørn Hoel til å dubbe stemmen min... skulle kanskje ha dradd til med «Har en drøm»? Uansett, det var vanvittig morsomt!

J14 gjorde jobben og vant til slutt overbevisende 5-2 mot Klæbu i bronsefinalen. Alt i alt vanvittig imponerende av absolutt alle jentene på begge alderstrinn. Vi kan kanskje også gi jentene litt av æren for at G14 tok gull i sin klasse? Dette guttelaget holdt på å gå i oppløsning for ikke veldig lenge siden. I vår og sommer har de trent minst en gang i uka sammen med jentene og det har vært positivt begge veger. Veldig, veldig gøy og imponerende av gutta!

Nå blir det en uke treningsfri, før vi trener en uke og drar på Faabergcup med J13 og J14. Det blir en ny utfordring! Regner med at de fleste lag ønsker å ta "skalpen" på sølv og bronselagene fra Norway Cup. Da gjelder det å nullstille seg og gjøre det som er aller vanskeligst i fotball, å gjenskape gode prestasjoner!

Håper de gode prestasjonene i sommer inspirerer alle de flotte ungene og ungdommen på Blindheim til å fortsette å trene og ha det kjekt i lag. Jakten på gode opplevelser fortsetter!

Reidar André Skarbøvik                                                                                                        Hovedtrener J13/14 (og J10)

 

Hovedsponsor

Samarbeidspartnere

Siste fra Facebook

Banekalender

©2017 123klubb for effektiv klubbdrift leveres av KX Products